Tannhelseproblemer hos barn og unge med revmatisk sykdom

Utviklingsforstyrrelser

Det hender at høy eller langvarig feber, og andre belastninger i tannutviklingsperioden (hos barn fra 0 til 8 år), påvirker tanndannelsen. Dette kan føre til at de tennene som bryter frem senere kan ha små, ofte usynlige, defekter i emaljen. Slike defekter kan gjøre tennene mindre motstandsdyktige mot syreangrep.

Økt sukkerinntak

Syke barn bør drikke mye for å hindre uttørring ved feber og for å skåne nyrene ved bruk av medisiner. Mange syke barn får sukkerholdig drikke både hjemme og på sykehus. Barn blir gjerne matleie når de er syke. Da prøver vi å få dem til å spise ved å gi dem noe de liker og noe som er lett å tygge. De får mat oftere fordi de spiser så lite hver gang. Både hyppige måltider og sukkerholdig mat og drikke kan ha uheldige følger for tennene. Medisiner som gis til små barn kan være sukkerholdige. Trøst i form av søtsaker har spesielt uheldige virkninger ved sykdom, fordi feber og andre forhold kan føre til redusert spyttmengde. Dermed blir syreangrep på tennene mer langvarige, noe som fører til at det raskere blir hull i tennene.

Problemer med tannpuss

Det er ikke alltid lett å få gjennomført skikkelig tannpuss på et barn som er i dårlig form. Spesielt kan det være vanskelig for sykehuspersonell, som ikke kjenner
barnet så godt. En del barn har smerter i kjeveleddene. Det kan føre til gapebesvær som kan gjøre både tannpuss og tygging ekstra vanskelig.

Tann- og bittstillingsavvik

Når barn vokser kan det skje avvik i den normale tann- og bittutviklingen. Dette kan skje på grunn av arvelige faktorer, som for eksempel overbitt, underbitt, plassmangel eller plassoverskudd for de permanente tennene. Andre tann- og bittstillingsavvik kan ha ytre årsaker (miljøfaktorer), som for eksempel smokk- eller fingersuging, melketenner som har blitt fjernet for tidlig eller tannskader.

Vurdering av når og i hvilke tilfeller behandling av tann- og bittavvik er påkrevd, er en viktig oppgave i den offentlige tannhelsetjenesten. I mange tilfeller blir pasienten anbefalt å oppsøke en spesialist i tannregulering. Dersom tannreguleringsbehandling er nødvendig, kan man søke om støtte fra NAV for deler av kostnaden. I de fleste tilfeller må en søknad være innvilget før 31. desember det året pasienten fyller 18 år.

Barn og unge med leddgikt i kjevene

Problemer med kjeveleddene hos barn og unge med leddgikt er vanlig, også hos dem som har en lett grad av sykdommen. Forstyrrelser i kjeveleddene kan melde seg som smerte ved bevegelse av kjeven (tygging, svelging, tale), tretthet i kjevene, redusert gapeevne, tyggevansker, smerte i ørene eller hodepine. Symptomer kan være vanskelige å tolke, spesielt hos små barn. Relativt omfattende revmatisk sykdom i kjeveleddene kan forekomme uten tydelige subjektive symptomer hos barnet. Friske kjeveledd er en forutsetning

for en normal ansikts- og kjeveutvikling. Artritt i kjeveleddene hos barn kan medføre hemming av veksten av underkjeven med en tilbakeliggende underkjeve som følge. Hvis sykdommen bare sitter i et kjeveledd, kan asymmetri i ansiktet bli resultatet. I akutte perioder bør behandling settes inn for å redusere risikoen for skader i kjeveleddene. Det er viktig å diagnostisere problemer i kjeveleddene hos barn tidlig, slik at behandling kan settes inn for å redusere risikoen for store tann- og kjevestillingsavvik. Målet er tidlig diagnostikk og behandling av kjeveleddene for å forhindre/redusere smerte, funksjonsinnskrenkelse, skader og hemming av kjevevekst.

Alle barn som har fått diagnosen barneleddgikt bør henvises til den offentlige tannhelsetjenesten for undersøkelse/vurdering og eventuelt behandling.

Teksten er hentet fra NRFs temahefte om tannhelse, skrevet av Tannpleier Solfrid Sørgjerd Saltnes, dr. odent Stefan Axelsson og dr. odent Kari Storhaug.