Rett til å ta vare på barna

Det finnes ulike kategorier stønader, og mange av disse ligner på hverandre og det er ikke alltid like lett å vite hvilken type stønad som vil gjelde for en selv i en gitt situasjon. Familier som har barn med alvorlig funksjonsnedsettelse skal ha en fast kontaktperson ved sitt trygdekontor. Denne kontaktpersonen skal koordinere informasjon til foreldrene og følge opp saker om som for eksempel hjelpemidler, stønader og trygdebil. Behandlende lege og sosionom på sykehus kan også rådspørres i tillegg til kontaktperson på NAV for mer informasjon om de forskjellige stønadene.

Flere av stønadene vi skal ta for oss her gjelder for foreldre i arbeid, og skal dekke bortfall av inntekt. Noen stønader kommer i tillegg til eventuell inntekt, og er ikke basert på økonomisk behovsprøving. De fleste av stønadene gjelder generelt for barn under 12 år, eller under 18 år når barnet har en kronisk sykdom eller er funksjonshemmet.

Pleiepenger

Når et barn er innlagt i helseinstitusjon kan foreldrene få pleiepenger som gis fra åttende kalenderdag etter innleggelse. Det kan fortsatt gis støtte etter at barnet har kommet hjem hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie av foreldrene. Pleiepenger kan også ytes til andre enn foreldre, slik som for eksempel besteforeldre. Om barnet har en alvorlig sykdom kan pleiepenger utbetales fra første dag om det er nødvendig at en forelder oppholder seg på helseinstitusjonen sammen med barnet. Pleiepenger utbetales så lenge det er nødvendig av hensyn til barnet. Pleiepenger kan bare utbetales til en forelder av gangen, men man kan dele stønaden med for eksempel 50 % hver, eller 100 % annen hver uke.

Omsorgspenger

Arbeidstakere har rett til omsorgspenger i inntil 10 dager hvert år ved barns sykdom. Har man barn med kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne som kan føre til markant høyere risiko for fravær fra jobb gis det i tillegg 10 ekstra dager for hvert barn. Denne utvidete retten må forhåndsgodkjennes av NAV etter søknad fra lege. Er en forelder alene om omsorgen dobles antallet stønadsdager. En forskrift til folketrygdloven § 9-6 navngir 26 diagnoser som går inn under denne ordningen, hvor lupus, Chrons sykdom, leddgikt "og andre kroniske revmatiske sykdommer" er blant de nevnte.

Opplæringspenger

Opplæringspenger kan ytes til foreldre når opplæringen er nødvendig for å kunne ta seg av og behandle barnet hjemme. Opplæringen må arrangeres av en helseinstitusjon, statlig kompetansesenter eller godkjente private aktører. Opplæringspenger kan det blant annet søkes på av foreldre som ledsager barn på statlige behandlingsreiser.

Grunnstønad og hjelpestønad

Grunnstønad og hjelpestønad er skattefrie ytelser fra folketrygden som kan gis i tillegg til andre ytelser. Grunnstønad er en kompensasjon for nødvendige ekstrautgifter til bestemte formål ved varig sykdom. Det det menes med ekstrautgifter er utgifter som ellers friske barn ikke har eller større utgifter enn vanlig til formål som friske barn har. Dette kan være utgifter til drift av tekniske hjelpemidler, transport, slitasje på klær, med mer. Man bør sette seg ned og dokumentere utgifter man mener man har som er større enn om man ikke hadde hatt et barn med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse.

Hjelpestønad (ordinær) til barn er en kompensasjon for særskilt pleie og tilsynsbehov på grunn av varig sykdom (2-3 års varighet eller mer). Særskilt tilsyn menes når evnen til å klare seg alene svikter. Ytelsen betales til den som har behov for tilsyn og pleie, herunder barnet, og er knyttet til faktisk hjelpebehov. Hjelpe- og tilsynsbehovet må være større enn det som er vanlig for jevnaldrene. Forhøyet hjelpestønad er en stønad som kan vurderes for de som har vesentlig større behov for oppfølging, tilsyn og pleie enn det som kreves for ordinær hjelpestønad.

Omsorgslønn

Denne stønaden er for foreldre som har særlig tyngende omsorgsarbeid for barn med nedsatt funksjonsevne. Stønaden er ikke økonomisk behovsprøvd og er ikke en kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste. Omsorgslønn finansieres og administreres av den enkelte kommune, som avgjør hvor mange timer det kan betales omsorgslønn for og hvilke timesatser kommunen skal operere med. Foreldre søker selv kommunen om omsorgslønnen, men noen steder krever man at du først søker trygdekontoret om hjelpestønad for søknad om omsorgslønn behandles.

Mange forskjellige stønader

Som du sikkert har sett virker mange av stønadene veldig like, og mange er ganske "runde" i kantene uten klare avgrensinger. Du bør snakke med NAV for å kartlegge hvilke stønader som kan passe deg i din situasjon. Det er viktig å kartlegge egen og barns hverdag for å finne ut av hvor mye tid brukes på diverse daglige gjøremål, må bilen brukes oftere enn "normale" familier, brukes mye tid på medisinering av barnet, kjøring til fysioterapeut, etc. Det er også viktig med legeerklæring som beskriver barnets medisinske tilstand.

Vi anbefaler to av våre viktigste kilder som du kan få i trykt utgave:
Barn og unge med nedsatt funksjonsevne - hvilke rettigheter har familien? Sosial- og Helsedirektoratet, 2005
Jungelhåndboka 2008, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), oppdatert utgave utgis hvert år. Kr. 190,-

Finn mer informasjon:

• Nav
• behandlende lege
• sosionom på sykehus
• BURG
• likemenn

Tekst: Line Hansen Kamhaug