Ungdomsweekend 2009

Svangerskap og revmatisk sykdom

Hege Koksvik fra Senter for svangerskap og revmatisk sykdom på St. Olavs Hospital i Trondheim (på folkemunne kalt "Mødresenteret") kom på besøk for å snakke om det å få barn når man har en revmatisk sykdom. 75 % av alle henvendelser til senteret omhandler spørsmål om medisiner før, under og etter svangerskap, både for kvinner og menn. Dette ble også et stort diskusjonstema under Koksviks foredrag. Medisinbruk og svangerskap er ofte et vanskelig tema, og den viktigste huskeregelen er å gjøre en vurdering med å veie nytten av medisinen opp mot risikoen, og å bruke lavest mulig dose. I Felleskatalogen, som gir informasjon om medisiner, bivirkninger, med mer, står det for nesten alle medisiner at de ikke skal brukes under svangerskap. Dette er for å helgardere seg fra produsentens side i tilfeller hvor det kan være en viss tvil. Senter for svangerskap og revmatisk sykdom har imidlertid mye erfaringsmessig, og noe forskningsbasert, informasjon om bruk av medisiner for både kvinner og menn og man kan ta kontakt med senteret om man har spørsmål. Har du spørsmål rundt det å få barn og å være forelder anbefaler vi senterets nyeste publikasjon "Mor og far med revmatisk sykdom", mer informasjon om denne og senteret finner du på www.revma.org. Revmatikeren vil i nr. 1 i 2010 ha flere artikler rundt tema svangerskap og revmatisk sykdom.

Å være forelder

Det er ikke alltid det er det å få barn som kan være det mest utfordrende. Anne Berger, mor og revmatiker, snakket med deltakerne om å være forelder når man har en revmatisk sykdom. Hun delte mange erfaringer fra sin egen hverdag, om det å blant annet la barna selv klatre opp på stellebenken når man har problemer med å løfte. Barn må heller ikke alltid bæres til alle tider så lenge de har to egne ben å gå på. Berger fortalte også om sine erfaringer fra mødregrupper som hun tidligere har vært involvert i som tillitsvalgt i Norsk Revmatikerforbund.

Rapellering og søta bror

Men en Ungdomsweekend i BURGs regi er ingen ordentlig weekend uten aktiviteter. I år måtte deltakerne rappellere ned en 40 meter høy (og bratt!) fjellvegg for deretter å henge i en 90 meter lang taubane over et lite vann. Noen måtte gi avkall på eventyret på grunn av medisinske grunner (og kanskje litt høydeskrekk?) men ellers var det en tøff gjeng som tok utfordringen på strak arm - her snakker vi om mestring på høyt nivå!

Ungdomsweekend fikk i år også besøk av tre styremedlemmer fra BURGs søsterorganisasjon i Sverige, Unga Reumatiker. Besøket er et ledd i BURGs ønske om mer samarbeid og erfaringsutveksling mellom barne- og ungdomsorganisasjonene i Skandinavia. Svenskene var godt fornøyd med helgen og tar med seg noen tips og forslag hjem til Sverige.

Vi takker blant annet Stiftelsen Sofies Minde og Kronprinsesse Märthas Minnefond for støtte til Ungdomsweekend.