Fravær i grunnskolen, videregående og høyere utdanning

OBS! På grunn av endringer i opplæringsloven kan noen av henvisningene i teksten under være utdatert. Vi vil følge opp dette og rette evt. endringer så snart vi har mulighet. -BURG Norge.

Generelt for grunnutdanningen (grunnskole og VGS)

Eleven har i utgangspunktet rett til opplæring i samsvar med forskriftsfestede tidsrammer. Fravær som eleven eller foreldrene selv er skyld i må trekkes fra, også ved sykdom. Ved langvarig fravær som eleven eller foreldrene ikke er skyld i, kan kommunen ha plikt til å gi opplæring et annet sted enn i skolen, for eksempel hjemme hos eleven ved lengre sykeleie.

Et viktig prinsipp for grunnutdanningen (grunnskole og vgs) er at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev, se Opplæringsloven § 1-3. Det betyr at skolen må i størst mulig grad sette i verk kompenserende tiltak dersom eleven er mye syk.

Fravær i grunnskolen

I forskrift til opplæringsloven § 3-12 fremgår det følgende om fastsetting av karakterer for elever som har stort gyldig eller ugyldig fravær: "Når det ikkje kan givast standpunktvurdering på grunn av stort gyldig eller ugyldig fråvær, gjeld siste terminkarakter som siste vurdering." Det er denne karakteren som skal føres på vitnemålet, se forskriftens § 3-27.

I grunnskolen har til nå ikke fravær blitt ført på vitnemålet. Dette vil imidlertid trolig bli endret fra skoleåret 2009/2010. Utdanningsdirektoratet arbeider nemlig med et forslag om føring av elevens fravær på ungdomstrinnet på vitnemålet. Direktoratet skal også vurdere om det skal skilles mellom ulike typer fravær og om det eventuelt skal innføres en kvote for fravær som ikke skal føres på vitnemålet tilsvarende ordningen i videregående opplæring. Les mer om dette her

Fravær i videregående skole

I forskrift til opplæringsloven § 4-7 om grunnlaget for vurdering med karakter i fag fremgår det følgende: "Grunnlaget for vurdering med karakter i faga er kompetansemåla i læreplanene for fag slik dei er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Karakteren skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd på tidspunktet for vurderinga, og ut frå det som er forventa på dette tidspunktet. Føresetnadene til den enkelte eleven skal ikkje trekkjast inn. Vurdering i orden og til åtferd skal ikkje inngå i fagvurderinga. Karakterar til eksamen, fag-/sveineprøve og kompetanseprøve skal gi uttrykk for i kva grad den det gjeld, har nådd dei kompetansemåla i læreplanen i faget eller faga ein blir prøvd i. Stort fråvær, same kva grunnen er, kan føre til at grunnlaget for å gi vurdering med standpunktkarakter manglar."

Dersom det er tvil om en elev på grunn av stort fravær eller av andre særlige grunner kan få terminkarakter eller standpunktkarakter i ett eller flere fag, eller dersom det er fare for at eleven kan få standpunktkarakteren Nokså god eller Lite god i orden eller i adferd, må eleven og foreldra eller de foresette få skriftlig varsel, jf forskriftens § 4-10.

For blant annet funksjonshemmede elever er det mulig å få fri fra opplæringen i opptil 14 skoledager i et skoleår uten at disse føres som fravær. Reglene om dette fremgår av forskriftens § 4-35 om fravær:
"Alt fråvær for elevar skal førast på vitnemål og kompetansebevis. Fråvær skal førast i dagar og enkelttimar. Rektor kan bestemme om fråvær for den som ikkje er elev i alle fag, skal førast i dagar og timar eller berre i timar.

Årsaka til fråvær kan krevjast ført på dokumentasjonen. Eleven har sjølv ansvaret for å dokumentere årsaka til fråværet. Organisert eller sjølvstendig studiearbeid, mellom anna skoleadministrative gjeremål etter avtale med faglæraren eller rektor, skal ikkje reknast som fråvær.

Rektor kan gi elevar fri frå opplæringa i opptil 14 skoledagar i eit skoleår utan at desse dagane skal førast som fråvær på dokumentasjonen. Det gjeld til dømes fråvær i samband med arbeid som tillitsvald, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovpålagde oppmøte og fråvær av helse- og velferdsgrunnar. Normalt skal elevar søkje om slik fri frå opplæringa på førehand. Elevar som er medlemmer av andre trussamfunn enn Den norske kyrkja, har innanfor totalramma på 14 skoledagar rett til inntil to dagar fri ved religiøse høgtider. Når elevar får løyve til å ta fri, bør skolen leggje til rette for at dei kan gjere ein innsats for å kompensere for det."

Fravær på høgskole/universitet

Det finnes ingen tilsvarende regler om fravær for universiteter og høgskoler. Universitets- og høgskoleloven § 4-3 (5) sier riktignok følgende: "Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium." Funksjonshemmede studenter kan også få en individuell utdanningsplan. Kontaktpersonen for studenter med funksjonsnedsettelser kan bistå i denne sammenhengen. Les mer om dette på www.universell.no

Høgskolen/universitetet kan ha obligatoriske kurs og praksis. Hvorvidt studiet skal inneholde elementer av obligatoriske kurs og praksis, er det i utgangspunktet opp til styret, ut fra en faglig vurdering å bestemme. Dette kan også ha betydning for eksamen.

Universitets- og høgskoleloven § 3-10 om rett til å gå opp til eksamen, nr 2, sier at: "Oppmelding etter denne paragraf kan nektes dersom kandidaten ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis" og nr (3) om at "Styret gir forskrift om adgangen til å gå opp til eksamen, og kan fastsette særskilt oppmeldingsfrist for kandidater som går opp til eksamen uten å være tatt opp som student". Det vil si at reglene inntas i institusjonens eksamensforskrift.

Følgende fremgår av Jan Fridthjof Bernts kommentarutgave til universitets- og høgskoleloven:
"I studieplanen for det enkelte fag kan det altså fastsettes krav om gjennomføring av obligatoriske kurs, oppgaver, praksis m.m. som inngår i studiet som vilkår for å kunne gå opp til eksamen. Manglende deltakelse i undervisning som er gjort obligatorisk ut fra mer generelle "studiekvalitetshensyn", som en kontroll med at studenten følger et fornuftig studieløp, kan etter dette ikke tjene som grunnlag for å nekte oppmelding til eksamen, men vedkommende kan miste sin studieplass [...]."

Lenker til relevant regelverk:

Opplæringsloven
Forskriften til opplæringsloven
Universitets- og høgskoleloven

Teksten er utarbeidet av juridiske rådgivere ved Rettighetssenteret, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.